3 år siden jeg ble fratatt barna. Nå 3 år etter kommer de tilbake etter en ny og lang grundig sakkyndig utredning. Den forrige sakkyndige har tatt fra oss 3 år på feil grunnlag. Ny sakkyndig har renvasket meg som mor. Så alvorlige konsekvenser fikk det på bakgrunn av en sakkyndig som ikke så under bordet.

Hei. Det er en glede for meg å endelig kunne få fortelle dere som har fulgt historien min i disse årene. Det har vært en lang og umenneskelig kamp, og flere ganger følte jeg at jeg ikke orket mer, da jeg bare møtte motgang etter motgang. Hele veien har jeg hatt god støtte fra familien min. Og da jeg i fjor rundt mars-april møtte på de rette menneskene som klarte å reise meg opp igjen og hjelpe meg med å kjempe videre mot uretten som ble begått for 3 år siden, når en sakkyndig kom inn i vårt liv og ødela det på et blunk.

Jeg klagde hun inn til psykologforeningen og hun fikk kraftig refs. De skrev også bla at hun ikke viste særlig respekt for meg i den sårbare situasjonen jeg var i. Rapporten hennes er også gjennomgått av en filosof som mener at hennes rapport bør avvises som sakkyndig rapport. I vurderingen står det bla at » Det fremtrer snarere som et forsøk på å klistre en negativ og kvinnefiendtlig stereotypi på mor. » … Ja, dette kjente jeg sterkt på. Uhyggelig!

Samlivsbrudd fører med seg mye, deriblant barnefordeling. Jeg kommer ikke til å skrive noe om vårt samlivsbrudd, men om hvordan den sakkyndige som kom inn i saken vår oppførte seg. Hun viste ingen respekt, ingen forståelse, og trampet inn i mitt og barnas hjem på en respektløs måte. Hun undersøkte ikke særlig, og hørte verken på min familie, min fastlege, eller daværende psykolog. Det hun var mest ute etter var å finne noe å ta meg på, deriblant en diagnose som ble stilt i 2010, ustabil emosjonell personlighetsforstyrrelse. Denne diagnosen ble stilt under en frivillig innleggelse på veum, etter 3 mnd. Jeg hadde akkurat mistet min far i selvmord og kommet ut av et usunt forhold.

Nå i dag er den diagnosen borte, da jeg selv tok kontakt med en Psykologspesialist i klinisk psykologi, som utførte SCID II test på meg, over 9 timers samtale mm, og kom frem til at jeg ikke oppfyller noen av kriteriene til noen form for psykiske forstyrrelser. Jeg er frisk, og det har jeg alltid visst, alltid sagt også. Det er for meg så utrolig deilig å endelig bli hørt, forstått og ikke minst respektert.

Jeg var nylig i rettssak og i denne runden hadde jeg mye press og stress over meg ifm at jeg var redd jeg skulle møte på et like kaldt menneske som sist. Jeg kjente fra første gangen jeg traff den nye sakkyndige at dette var et godt menneske med hjerte på riktig plass.. og etter flere uker med møter, samvær med meg og barna i mitt hjem og vårt nærområde, samtaler med de som står meg nærmest, psykologer og andre, kom det en fantastisk sakkyndig rapport som renvasker meg som mor samt mitt navn. Jeg kunne faktisk ikke tro mine egne øyne, da jeg leste alt hun hadde skrevet. En nydelig person, som jeg aldri vil glemme.

Da sakkyndig snakket for seg i rettssalen, satt jeg med tårer i øynene av å endelig bli hørt, forstått og sett.. respektert.. jeg følte meg endelig som et menneske igjen, da det nydelige mennesket pratet. Det er fortsatt håp tenkte jeg da, for andre der ute som står i kampen jeg har stått i i flere år.

i 3 år har jeg lagt meg uten mine barn, stått opp uten mine barn, ikke fått tatt del i noen ting i deres liv, forutenom de få gangene jeg fikk møte de. 3 år er revet bort fra oss på feil grunnlag, som vi aldri vil få tilbake. Jeg har grått tønnevis av tårer, grått meg i søvn, og vært inne i mørke tider. Men i disse tidene fant jeg også styrken min, jeg vet hvem jeg er, hva jeg er lagd av, og at jeg ikke er en som gir opp.

Det kjennes godt å kunne komme ut av mørket, litt etter litt.. og nå med tiden bygge opp igjen alt som ble revet ned. Gjøre det jeg kan for at den ansvarlige må stå til ansvar for hva hun gjorde mot oss den gangen, for det har skadet noe i sjelen, i hjertet og i følelsene. Det er en vond fortelling om alt som har skjedd, men det vil jeg komme tilbake til når jeg føler for det.

Nå gleder jeg meg til livet fremover, sammen med barna mine.

Vil bare nevne at jeg venter på dom innen en ukes tid, så det ligger da i dommerens hender…. men den sakkyndige mener at barna bør være hos meg og at de trenger min omsorg. Det er et overgrep hva den forrige sakkyndige gjorde mot meg og mine barn.. det har vært en grusom tid å gå igjennom.. kjennes i hele kropp og sinn hvilke sår det har skrapt inn i hele min eksistens, også barnas. Jeg gjør iallfall mitt for å kjempe for hva som er rett ❤

Ida.

Publisert i Uncategorized | Legg igjen en kommentar

Pappa solgte oss.

Vi skulle reise på ferie til hjemlandet Yemen, en sommer, og plutselig var vi to jenter uten rettigheter.

Det var slik det skulle vise seg å bli for søstrene Zana og Nadia.

Zana var 15 år gammel og oppvokst i England sammen med sin engelske mor og arabiske far da hun reiste på ferie til Yemen med sin søster Nadia, da de kom frem ble de tvangsgiftet til arabiske menn og fratatt pass. Der måtte de bli, og mistet seg selv og sine liv til ukjente menn som nå eide de og kontrollerte de. Deres egen far sviktet dem, og misbrukte deres tillit.

Je suis humaine - nadia et zana [muhsen] - Wattpad


Jeg leste boken Solgt for mange år siden, det var min bestefar som ga meg den. Det er en bok jeg ikke klarte å legge fra meg, så den ble lest ganske raskt. Det er en bok som får deg til å føle på alle måter, fortvilelse men også håp….. den skjærer i sjela og river i følelsene. Den fikk meg til å føle på en trang til å hjelpe andre. Kjempe for rettferdighet, samtidig kjenne på min egen frihet og rettigheter. Det er ikke alle som har verken frihet eller rettigheter som kvinne.

Det å holde ut i vonde tider lærer oss alt. Det har jeg selv erfart på kropp og i sinn. Vi har alle vår historie.

Et bilde av Nadia med sin sønn..

Je suis humaine - nadia et zana [muhsen] - Page 2 - Wattpad

Jeg anbefaler boken. Den gjør noe med deg.

Ida –

Publisert i Uncategorized | Legg igjen en kommentar

Korrupte sakkyndige i barnesaker – Barnevern og mødrehjem – » Det var som om sjelen forlot min fysiske form «

Her har jeg lagt inn 2 innlegg jeg har skrevet for en god stund tilbake i tid, om sakkyndige, barnevern osv. Jeg har selv opplevd å miste mine barn for 2 år siden grunnet en sakkyndig som tok parti med barnas far uten å i det hele tatt observere meg med mine barn – Hun avskrev meg som menneske og mor – For en skam. Jeg er verdifull og sterk. ( det står mye om dette i andre innlegg i bloggen ) – men nå er det snart rettsak, og de 2 årene jeg fikk dom på, er over. Det vi har blitt utsatt for har vært et levende mareritt, men jeg holdt ut. Jeg har mange vitner på min side som kjemper for oss nå. Jeg mistet bestefar for litt over 6 mnd siden, og etter det har jeg følt meg som vandrende sorg opp i alt dette andre.. som om jeg krasjet, falt og ikke klarte å reise meg opp igjen.

Det var som om sjelen forlot min fysiske form – Det ble for mye, så jeg trakk meg tilbake fra det meste. Men nå skal jeg dra frem kamp ånden i meg igjen. Jeg er ikke en som gir seg, nemlig.

Har også en advokat, som er ekte vare. Viktig å undersøke og bli kjent med advokaten du bruker. Hvis du får en dårlig magefølelse, så følg den. Er jo dessverre slik at mange advokater også er korrupte.. Skremmende! Men som med alt annet, finnes det ekte vare også blant de.

Ingen skal fortelle verken deg eller meg at vi ikke er noe. Det sitter folk å håper at du skal gi opp, ikke gi de den gleden, du er så mye sterkere enn det. Du kan oppnå hva du vil, hvis du virkelig vil det. 🙂 , Det er jo ofte de som har opplevd mest i livet, som kan hjelpe andre best – For de har kjent det på kropp og sinn selv, ikke bare lest om det i en bok.

Bildet kan inneholde: 1 person, nærbilde


Nå, videre til innleggene. Det er en del, så ta deg god tid 🙂

Utdannet sakkyndig psykolog, spesialisert i barnepsykologi sa du? Hvordan kan det ha seg at alle disse som er utdannet som dette, og som tar jobber for barnevernet, ikke ser barnets beste? Hvorfor velger de pengene fremfor andre barns fremtid og liv? Er penger mer verdt enn livet? For disse så ser det fryktelig mørkt ut, dessverre så er det sånn at penger betyr mer for disse » menneskene «. Så lenge de får pengene sine bryr de seg fint lite om hva som skjer videre med barna de traumatiserer og knuser. Ikke minst, foreldrene.

Et godt råd: Undersøk godt om den sakkyndige, møter du på en korrupt sakkyndig som blir oppnevnt i retten, og du ikke får mulighet til og få en ny en, må du forberede deg på kamp.. slik som jeg har møtt.. dessverre. Men hun skal avsløres for det hun har gjort mot meg og mine barn. Sannheten er skrevet ned, og jeg har fått tak i en ny sakkyndig som jeg skal ha møte med ganske snart. Hun er ikke kjøpt og betalt av barnevernet, hun er ekte vare. Et menneske med hjertet på rett plass. Men her må jeg og min familie altså igjen betale alt selv. Slik vi har gjort hittil.. Men jeg skal så klart kjempe for rettferdigheten, en sakkyndig som vil barnets beste bestemmer seg ikke for at barna skal bo 100% hos far etter og ha vært på besøk hos meg i 5 min. Det er et overgrep mot meg og mine barn. Skammen selv.

Er det slik at barna til de som sitter i regjeringen er fredet? Tviler på at noe blir gjort om noen sender bekymringsmelding på de.. eller om så tilfelle, betaler de summer for og tie det ned.. yep, helt sikkert. De beskytter hverandre og spiller et skittent spill. Det er ganske rart hvordan straffer og lover fungerer her til lands, det er jo like ille som i andre land, bare på en annen måte. Skulle tro det var lov og misbruke barn her, for de får jo latterlige straffer for og begå sexuelle overgrep mot barn.. så får de til og med gå fri etterpå.. og her snakker vi om farlige mennesker, de jobber i barnehager, skoler, i politiet, som dommere, saksbehandlere, and so on…. slike mennesker skal altså få ferdes fritt?

La oss ta et eksempel på den klassiske norske fremgangsmåten fra barnevernet…

En norsk kvinne på 20 år skal føde sitt første barn, hun har gledet seg over svangerskapet og fått et sterkt bånd til sitt ufødte barn.. hver dag synger hun og prater for barnet i magen, og ser frem til og få et nytt liv.. hun skal bli mamma, og er lykkelig for første gang på lenge.. på fødestuen vet hun ikke at utenfor står barnevernet og politiet klare for og stjele barnet hennes, og plassere det i et fosterhjem. Dette begrunner de med at hun er ung og har hatt depresjoner tidligere.. og er alenemor. Rett etter fødsel blir barnet revet vekk fra sin egen mor, kroppen barnet har vokst i, blitt trygg på og kjent med via hennes kjærlighet, sang og prat til barnet hver dag. Uviten om hva barnet vil oppleve videre. Ligger hun der, utslitt, har nettopp født, og alt hun vil er og ha barnet sitt på brystet og elske og skape et liv sammen med sitt barn.. tenk deg hva denne moren føler, når hun da får barnet sitt revet vekk fra seg på denne måten.. hjerteløst og umenneskelig.

Dette kan sammenlignes som en innvendig steining/knivstikking, for hun dør innvendig, hun vil få psykiske problemer, bli traumatisert og ikke minst bli syk av sorg og smerte, en haug med mennesker som har dømt deg til innvendig død.. for HVA da? Hvem gir deg retten til og behandle et annet menneske på denne måten? Har du vært med på en slik handling bør du skamme deg og be om tilgivelse til universet.

For ofte blir kvinner steinet til døde på grunnlag av falske beskyldninger, i land der ære blir misbrukt i guds navn.. de blir beskyldt for ting hun ikke har gjort… en mann som er lei kona og vil ha en ny yngre ei.. så da bare steiner de henne til døden, eller kaster syre i ansiktet hennes så ingen andre vil ha henne, de knuser henne som menneske, eller dreper hun.. så sitter det igjen 3-4 små barn uten mor, blir traumatisert for livet, og får en ny mamma.. som aldri vil ta deres biologiske mors plass.

Barnet som blir revet vekk fra det eneste det kjenner, morens hjerteslag, blodstrøm, stemme, og trygghet, vil også bli traumatisert allerede som nyfødt.. det nyfødte barnet senser alt som skjer, selv om det ikke forstår det, kjenner sjelen til den nyfødte hva som skjer, og at det rives vekk fra det eneste det kjenner og faktisk trenger.

Det norske barnevernet driver en form for psykisk og ikke minst fysisk mishandling, de kan sammenlignes med terrorister faktisk. De har sin egen lov, de tråkker på andre menneskers rettigheter, de skader mennesker for livet, og barna som skal bli sett blir ikke sett, de blir ikke hørt. De blir skadet innvendig. Det skal ikke skje at barn blir fratatt mødrene sine på grunn av ting de har opplevd selv, eller hatt vanskelige perioder i livet. Hei, HVEM har ikke opplevd noe vondt ila livet? De fleste har opplevd vonde ting, det betyr IKKE at du er uegnet som mor/far. Det skal da ganske tunge og alvorlige grunnlag til for at det skal settes inn så alvorlige tiltak som og faktisk TA FRA en mor sitt eget barn, rett etter fødsel.. som hun har båret i sin kropp i 9 mnd.. i flere saker ser vi at dette skjer.

Grunner som at de er unge, og uvitene.. HJELP DEM ISTEDENFOR! Hva er disse mødrehjemmene til for? Jeg stoler ikke på de.. og det bør ingen andre gjøre heller.. bare se hva som skjer der.. en etter en.. dette er bare en lek.. de blir plassert der, dette er en syk lek.. katt og mus leken… jeg har sett og hørt så mange historier fra slike hjem, jeg får vondt av dere som har måttet oppleve et slikt mareritt.. der sitter det mennesker som liksom skal hjelpe dere.. men de GJØR JO IKKE DET! DE SER KUN ETTER FEIL.. slik at de kan ta fra deg barnet ditt.. du er aldri bra nok. Du gjør bare feil feil feil.

En mor skal få lov til og utvikle og bruke sitt morsinstinkt, uten og hele tiden bli overvåket og intruert på en så unaturlig måte, herrefred, dette er ikke naturlig.. dette SKAPER stress og uro for mor og barn, det er en ekstremt unaturlig og pressende situasjon for mor og barn. Så bruker de til og med dette mot de, » du er så stresset, dette er ikke bra for barnet, så vi haste plasserer barnet ditt til noen det aldri har møtt før, og vi kjenner dem ikke engang, , det kan jo hende de er snille.. Men det er jo DE som jobber på mødrehjemmet som er grunnen til det forbanna stresset. Dette er ikke mennesker med et godt hjerte eller empati, og da må jeg spørre. For du er ikke god i hjertet ditt når du sitter og leter etter feil på en nybakt mamma, da er du rett og slett stygg i hjertet ditt.

Hva i alle dager gjør disse menneskene i disse jobbene?

Dette er den stygge sannheten. Beklageligvis.. vil det bli endringer tro…? Jeg er fullstendig klar over at det jobber bra mennesker i barnevernet også, og at de gjør også mye bra. Men igjen blir disse bedt om og være stille og ikke påpeke feilene deres kolleger begår. Mange orker ikke jobbe der etter og se hva som foregår det lenger heller, og mange får rett og slett sparken fordi de tør og si fra når de syns noe er urett eller stiller spørsmål som ikke skal stilles………

Det skjer dessverre så mye urett der, så mye at det ikke lenger kan legges skjul på.. Norge er dømt i den europeiske menneskerettighets domstolen flere ganger nå, og det er bare starten på en hær med saker.. Dette sier ALT om vårt system..

Jeg har sittet i rettsaker og fått bøtte etter bøtte med oppkast over meg, blitt behandlet som en dritt…. men jeg er faktisk ikke rystet over hvor stygge » mennesker » kan bli, når de kun bryr seg om egen vinning og penger. Jeg har sett alt en kan se av styggedom og jævelskap på jord, og jeg har åpne øyne for hva som skjer rundt oss og i hele verden. Jeg er ikke blind, jeg kan føle og se alt.. jeg vet hvorfor dette skjer, men jeg er for sterk, rett og slett. Ikke alle som er det, og det gjør vondt og tenke på at systemet faktisk knekker folk så de velger og ende sitt eget liv. De tar fra de egen tro på seg selv..

Ikke la deg knekke, vær så snill.. du er ikke ondskapens sannhet. Tro på deg selv, ikke vær redd. Gå med hevet hodet og vær stolt av deg selv. Kjemp for rettferdighet! Verden trenger mer av det.. 
_______________________________

Jeg tenker skrive litt om sakkyndige som brukes i barnesaker. Der er det mye korrupsjon ute og går..

Jeg er veldig interessert i slike saker, og jobber hardt for og avdekke løgn og bedrag/korrupsjon. Noen må snakke for de som ikke lenger orker, og det er mange som jobber mot korrupsjonen.. vil råde alle til og følge Marius Reikerås på Facebook, han serverer sannheten om vårt land!

Videre..

Dette er en av mange stygge saker som er ute og går!

Jeg vil advare dere som vil møte på sakkyndige i deres liv, i en barnefordelingssak. Trå varsomt, og ha øynene åpne.

En sakkyndig skal ikke ta parti eller være forutinntatt av den ene parten, men dette er hva som dessverre skjer i de fleste sånne saker.

Jeg tar noen eksempler underveis..

De kan dømme deg uten og kjenne deg, uten og se deg i samspill med barna, de dømmer deg for gamle legejournaler, alt fra 10-20 år tilbake i tid. De leter etter den minste lille feil og ta deg på, hører ikke på deg, snakker over deg, i munnen på deg.. prøver og provosere deg slik at du kommer i ubalanse. For så og bruke dette mot deg.

Stiller mange spørsmål, fra tidlig barndom til nåtid, vrir og vender på ting du sier, skriver feil i rapporter, store feil. Unngår og ta med viktige positive hendelser under observasjon sammen med deg og dine barn, som er av stor betydning. Undersøker nærmest ikke den andre partens bakgrunn som sakkyndig allerede har tatt parti med, heller ikke når retten gir ordre om at dette skal undersøkes.

Det er en heksejakt der ute og går som er meget skremmende. Det er så mange mennesker som får livene sine ødelagt av sakkyndige som er kjøpt og betalt av barnevern. Korrupsjon på høyt nivå.

For en person som ikke er mentalt sterk som da samtidig står i en sårbar situasjon, er disse sakkyndige farlige mennesker. Du skal være bra rusta for og stå opp mot en slik ondskap, for de kan overkjøre deg totalt. Det er så mange saker der ute, hvor mennesker har gitt opp grunnet disse menneskene som har kjørt over de, krenket de, og behandlet de som søppel.

Du må ikke tro at en sakkyndig er din venn, disse er ute etter og ta fra deg det kjæreste du har. De tjener rått på og skrive rapporter i barnesaker..

Skal man bli dømt som menneske, som mor/far på grunnlag av at man har slitt med depresjon for 10-20 år siden? Fordi man har en diagnose, feks ADHD? Skal en ikke få lov til og være forelder fordi man har vært ung og vill før man fikk barn? Skal man ikke få lov til og vise følelser? Er vi roboter? Mange oppegående mennesker som har ADHD.. psykiatere, psykologer, leger, advokater… det var bare et eksempel, men sånt bruker disse såkalte sakkyndige altså mot mennesker..

De fleste mennesker opplever vonde ting ila sine liv, de fleste opplever motgang, smerte, sorg, sykdom, depresjoner, får sammenbrudd, gjør dumme ting, tar dumme valg, har traumer, osv. Så hvis det er slik, så kan ingen ha barn. For det er noe «rart» med alle. Jeg skriver rart i «» fordi det ER jo faktisk menneskelig og oppleve diverse på godt og vondt i livet, noen mer enn andre. Det gjør deg ikke til et svakrestilt menneske. Faktisk er de menneskene som har opplevd mye vondt; noen av de sterkeste menneskene du kan finne. Sann mine ord.

Et eksempel: Mor og far har hatt barna sine siden de ble født, etter 10 år havner de i krig mot hverandre, de skal ikke være sammen lenger. Den ene forelderen melder den andre til barnevernet, en ren hevnaksjon.. serverer en haug med alvorlige løgner og anklager, samt ønsker og få barna 100%.. det blir masse styr, rettsak etter rettsak. En sakkyndig blir oppnevnt i saken, og tar parti med feks mor. Mange sakkyndige er kjent for og ta parti med enten mor eller far, mange advokater ønsker ikke bruke slike sakkyndige, da de vet hvordan de opererer; men de har ikke noe valg.

Mor får fri rettshjelp; far må betale av egen lomme. 300.000 er betalt til hans advokat hittil.

Den sakkyndige tror blindt på mor og svartelister far som omsorgsperson. Hun dømmer han for gamle legejournaler, og skriver en mindre hyggelig rapport om far, selv med alle de positive tilbakemeldingene fra lege, psykolog, skole, bhg, familie, etc.

Vil også nevne at det ofte skjer i slike saker at sakkyndig ikke engang treffer mor/far, likevel skriver rapport.

Videre i denne saken..

Uten og faktisk kjenne han eller vite hvordan han faktisk er som far, bare viser til gamle legejournaler der han har slitt med sitt mange år tilbake i tid. Samtidig har denne faren en fastlege som har fulgt han opp i lang tid, som ikke viser noen tegn til bekymring ovenfor han som person. Fastlegen forteller at h*n opplever far som frustrert over situasjonen han står i, men at han fremstår for fastlegen som en oppegående varm ressurssterk person, som står på bena selv i motgangen, og tenk deg hvilket helvete han står i.. Han har levert urinprøver for og avkrefte rus, blodprøver for og avkrefte alkohol misbruk, over feks 2 år. Dette måtte han gjøre fordi mor anklaget han for og være rusmisbruker og alkoholiker.

Han ble også anklaget i en «anonym» bekymringsmelding til barnevernet av en person som snakket engelsk, noe som mors nye kjæreste gjør.. dette står i rapporten hos barnevernet ( avslørt )! – for og slå sine barn, ikke gi barna hans mat.. og at han hadde fyllefester med barna tilstede. Noen hadde også plantet poser med tomme ølbokser utenfor leiligheten til far.

Noen ødelegger bilene til fars venner, ødelegger låsen i hoveddøren til fars hjem, brenner av nettledningene utenfor leiligheten hans.. far har også observert at mor har spionert på ham igjennom stuevinduet om natten.

Han har en psykolog som sier at han virker som en stabil oppegående empatisk person som fungerer bra, en mann med med mål i livet. etter og ha fulgt han opp i en lengre periode.

Familien hans forteller det samme, de har nær og god kontakt, han beskrives som en god omsorgsperson med masse kjærlighet for sine barn. Han har alltid tatt seg av barna sine, det har aldri vært mishandling eller vanskjøtsel.

Dette bryr ikke den sakkyndige seg noe om. Det eneste sakkyndig bryr seg om, er fars gamle legejournaler. Og mener at far ikke bør få ha barna sine uten tilsyn. Barna han har hatt omsorg for helt siden de ble født, og tatt godt vare på.

Mor har snakket stygt og nedverdigende om far til sakkyndig, og sakkyndig vektlegger dette tungt i sin rapport, rapporten er grov og stygg. Far har vært i samtaler med barnevernet mange ganger, de har ikke vist noe bekymring ovenfor han som far. Han møter opp på alle møter, det gjør derimot ikke mor. Han tar testene de ber han om, alle er rene. Barnevernet forteller at de anser far som en god omsorgsperson for barna, og at barna er trygge på far.

Far opplever at mor gjør livet vanskelig for han. Snakker stygt om han, og sender inn falske beskyldinger til barnevernet som ikke har noe med virkeligheten og gjøre, for og sverte han og ødelegge hans navn som person, men også som far.

Etterhvert blir far utelukket totalt fra barnas liv, får ikke komme på skolesammenkomster, får ikke snakke med barna sine på tlf, for mor er vrang. Han spør mor om hun vær så snill kan sende et bilde av sønnene hans for han savner de sånn. Han blir møtt med total silence. Foreldrene til barnas venner hilser ikke lenger på far når de ser han. Far føler seg uskyldig dømt; og det har han sin fulle rett til. For det er han!

Han blir utsatt for et alvorlig overgrep av sakkyndig, samtidig blir han mentalt torturert av mor som nekter og samarbeide. Dette er brudd på menneskerettigheter, overgrep av menneskesinnet og sjelen. Det er en styggedom uten like!

Det ender med at far mister omsorgen for barna sine i tingretten på bakgrunn av den sakkyndiges rapport, og alvorlige løgner fra mor.. far må anke til lagmansretten. Anken ble heldigvis tatt opp.

Den samme sakkyndig blir oppnevnt i saken som skal fremmes for lagmansretten. Sakkyndig får beskjed om og undersøke og komme med nye opplysninger om mors bakgrunn. Dette gjør h*n ikke. H*n setter derimot igang noe som kan minne om et avhør av far, h*n møter fars familie, og snakker med fars lege og psykolog. Alle har bare positive ting og si om far. Likevel vektlegger den sakkyndige igjen de samme gamle journalene som h*n gjorde i forrige rettsak. Far har aldri vært narkoman, han er heller ikke alkoholiker.

I lagmansretten har far 6 vitner, deriblant 2 psykologer, fastlege, 2 familievitner, og tilsynsfører som har vært sammen med han og barna som han ble dømt til og få ha 2 timer hver 3 uke under tilsyn på myrsnipa. Myrsnipa er et sted foreldre med store alvorlige psykiske problemer/ rus/ fengselsfugler havner…. ikke en oppegående far med tidligere vonde hendelser i livet skal være. Fars advokat presiserte for dommeren i tingretten at dette var absolutt ikke hva far trengte, han trengte psykolog, ikke samvær under tilsyn på myrsnipa, far klarer fint og ta seg av sine to sønner. Ble ikke hørt, de hadde dessverre ikke nok beviser i tingretten, dette hadde de heldigvis i lagmansretten og saken er godt belyst.

Tilsynsfører forteller om to barn som kaster seg i armene på far når de kommer på samvær, en far som ser begge barna, som viser masse kjærlighet og empati, og to barn som ønsker og være sammen med sin far. Tilsynsfører forteller at det er en rolig og varm energi når barna er sammen med sin far, det er ingenting unaturlig under samværene tilsynsfører observerer.. h*n har ikke en eneste bekymring, og har hatt feks 15 samvær. Alle samværene beskrives som meget positive.

Dette bryr ikke den sakkyndige seg noe om. Den sakkyndige står fast på sitt, og er kun ute etter og redde sitt eget navn.

Den sakkyndige ble meldt til norsk psykologforening 3 ganger, og da tilsvar kom på 2 rettsdag i lagmansretten, ble far utrolig lettet og fikk et enormt håp! Dette får fars advokat legge frem i retten, der står det at den sakkyndige har vært respektløs ovenfor far, og at utfallet kunne vært noe helt annet dersom vedkommende hadde vist respekt for far, og gjort jobben sin på en ordentlig måte. Dette ler nærmest sakkyndig av, med en hånlig latter, og sier som så at dette skal h*n nok svare for seg.. i tillegg blir far beskyldt av sakkyndig/ og mors advokat for at han sikkert kjenner denne psykologen som har svart på klagen far sendte inn.

Alle vitnene til far går god for han i lagmansretten; dette er mennesker som har fulgt han opp i år, og noen av de bare det siste året.

Også den ene psykologen som har vært i bildet har mindre positive ting og si om mor, da h*n har fulgt hun opp og gjort en MIM test av hun og barna.. h*n har alvorlig bekymring ovenfor mor, bla at mor ikke har evnen til og se barnets signaler, ikke viser følelser osv. Denne psykologen har også snakket med far, og forteller at h*n opplever far som veldig åpen og kjærlig. Dette bryr ikke sakkyndig seg noe om. Og nærmest latterliggjør psykologens utredelse av mor. Og mener også at resultatet av mim testen ikke kan vektlegges..

Den sakkyndige tok seg 10 minutter i første møte med far, dømte far opp og ned og skrev en rapport basert på gamle journaler.

I rapport nr 2, gjør h*n det bare enda verre. Selv med all den positive nye informasjonen sakkyndig har fått om far.

Det er så mye mer i denne saken, men det får holde med dette. Dere forstår hva dette dreier seg om. En skandale, rett og slett.

Under samværene på myrsnipa spør sønnene far om hvorfor de må være der, og at de vil være med far hjem. Far er rolig og tolmodig og forteller sine sønner at de må være der litt til.. mer kan han ikke si…. tenk deg hva han står i… ikke minst, tenk deg hvordan barna egentlig har det i dypet av sine hjerter…

Er dette greit?

Hva skal de som ikke har muligheten til og betale advokatregninger gjøre når de havner i en slik situasjon, når de ikke får fri rettshjelp? Men blir tvunget i retten?

Et det sånn det skal være?

korrupte sakkyndige må vekk!

Meld inn til alt som kan meldes inn til.. psykologforeningen først og fremst. Viktig! Og for all del, ikke la deg skremme av disse menneskene. Fortell historiene til folk.. ikke vær redd for og si sannheten.



Takk for at du leste og del gjerne innlegget videre.

Bildet kan inneholde: en eller flere personer og nærbilde

Publisert i Uncategorized | 1 kommentar

En trebarnsfar i 50-årene er i Aust Agder tingrett dømt til tre års fengsel for grove seksuelle overgrep mot sin halvannet år gammel niese.

Han får 3 år i buret for å ha sexuelt misbrukt ei lita jente på 1 år.. jeg kjenner at jeg får lyst å skrike! Realiteten er at dette skjer hver dag, i mange hjem. Mange får holde på uten og noen gang bli stoppet. Og når de først blir avslørt, får de latterlige straffer, som vi ser her. 3 latterlige år i fengsel, for å ha ødelagt og traumatisert et lite barn, gjentatte ganger, i år etter år..

Vi har et rettssystem som ikke fungerer på noen som helst måte. 3 år i fengsel er ingen straff for et uhyre som har ødelagt ei lita jente..

Mens vi ser på dette, ser vi samtidig at uskyldige mødre og fedre blir fratatt sine barn uten gode grunner, like lett som man tar ut en juice av skapet på butikken.. og mange av disse foreldrene, får aldri sine barn tilbake.. FY F….

» Mannen filmet overgrepene han begikk mot svigerinnens datter, men orket i retten ikke å se sine egne filmer da de ble avspilt i Aust-Agder tingrett.

Overgrepene skjedde hjemme hos mannen, som var inngiftet i familien, ifølge NRK. »

Slike uhyrer har ikke livets rett spør du meg.

Jeg har snakket en del om vårt system feil og urett, ikke minst korrupsjon i en video du kan se, ved å trykke her. samt flere andre videoer jeg i det siste har postet på min Facebook profil.

Det er en STOR skam!

Jeg jobber litt undercover med slike saker, og det føles jammen godt å kunne avsløre slike uhyrer 😉 ! Jordenglene går blant oss, og jeg er glad jeg er en av de, som ser de som trenger å bli sett, og hørt. Jeg sier ifra, når jeg vet at jeg må. Jord engler er overalt, de kan stå bak deg og sense at du trenger hjelp, for eksempel. Og uten at du vet noe, jobber de for at noen skal hjelpe deg, eller noen nær deg som trenger det.

Om du vil kontakte meg ang noe rundt slike omstendigheter, ikke vær redd for å kontakte meg privat. Det du forteller meg kan du være sikker på at jeg ikke forteller til andre enn de som trenger å vite noe om det, som kan hjelpe!

Facebook: Ida Kristanna Skulstad
Instagram: Elvenprincesse
Snapchat: Idaskulstad

.. ❤

lyraelfic

Publisert i Uncategorized | Legg igjen en kommentar

Det eksisterer ikke rom for svarte hjerter i ditt liv.

Utvis fra livet ditt de med svarte hjerter, de som du delte mot din vilje, et sosialt forhold, et skjørt vennskap eller en mislykket kjærlighetshistorie. De som betalte prisen for sin tilstedeværelse for helsen din og psyken din, de som forgiftet dine vakre dager. All din synd som du gjorde var å tenke godt om dem en eneste dag..

– Fyodor Dostoyevsky.

Dype ord, som en kan lese og reflektere over igjen og igjen.. ❤

Legger ved link til min kunst og klarsyn side på Facebook, om du ønsker kontakt når du meg via siden eller tlf. Ha en fin dag 🙂

Trykk her for å komme videre til min Facebook side. 

Instagram: Elvenprincesse
Snapchat: Idaskulstad

redhairr

Publisert i Uncategorized | Legg igjen en kommentar

Kjærlighet skal ikke få deg til å tvile på deg selv..

Jeg vil dele noen tanker om det å være i et ulykkelig forhold. Det er det mange som har vært i, og er i. Har selv vært i det, og det er rett og slett giftig for oss.. det drar oss ned på alle måter, gjør oss deprimerte, slitne og uattraktive. Man sitter med en vond følelse i kroppen, og føler seg helt alene.

Der man hele tiden gir og gir av seg selv, men ikke får noe igjen. Der en føler at ingenting er bra nok, man får aldri ros, eller en følelse av at man blir satt pris på. Man blir faktisk utnyttet og misbrukt. Kjærlighet skal ikke gjøre vondt på den måten, den skal heller ikke dra deg ned. Kjærligheten skal få deg til å vokse, og blomstre! ♥️

Mange ønsker seg ut av forholdet, men tør ikke. Så forblir man i forholdet fordi det er det som er «trygt». Men det er en falsk trygghet.

Dersom man er sammen med en person som stadig får en til å tvile på seg selv, er det også slik at man vil sitte med en følelse at ingen andre vil ha en heller.

Men det er ikke sånn det er 😊🧡 .. det finnes faktisk ekte kjærlighet der ute.. man må bestemme seg for å tro på det, da vil man også tiltrekke seg det. Ikke forbli sittende i giftige mønstre og tanker.

Det kan føles skummelt å gå ut av et forhold, det gjør vondt og er ubehagelig på mange måter. Men hvis man har lyst til å oppleve kjærlighet på den måten alle fortjener, den kjærligheten som får deg til å blomstre, vokse og stråle.. må man også våge å gå ut av det som ikke er bra for oss.

Tørre å være litt alene med seg selv, bli bedre kjent med seg selv. Man må bygge seg opp igjen uten den giftige partneren man har tilbrakt og kastet bort så mye tid med.

Man må finne tilbake til seg selv, for innerst inne vet vi at vi fortjener det som er godt og vakkert her i livet.

Alt for mange tviler på seg selv, og sitter med en følelse av å ikke fortjene noe bra, og ikke være bra nok.

Jeg har vært i forhold hvor jeg mistet totalt troen på meg selv, hvor jeg trodde at jeg ikke fortjente bedre. Og det tok meg lang tid før meg innså at jeg måtte ta tak, først og fremst måtte jeg komme meg ut av det. Så måtte jeg jobbe masse med meg selv, for å få det bra igjen.

Husk at du har makten over deg selv, og du fortjener noe bra! ♥️

Publisert i Uncategorized | Legg igjen en kommentar

Systemets lakeier vil aldri tjene din verdighet.. Nå skal jeg håndhilse med rettferdigheten –

Gå over alt som forteller deg hva du ikke skal si, for du skal få si akkurat hva du vil.

Etter hva jeg har gått igjennom og sett av bedrageri og jævelskap i vårt system, er jeg for lengst innforstått med at her må en ta grep selv, stå opp for seg selv, skrike ut om hva en har blitt utsatt for, betale selv, for så da og KANSKJE få sin rettferdighet.

Nå skal jeg fortelle dere noe av hva den såkalte sakkyndige Tove Bjerkholt sa da hun kom inn i min mors nydelige hjem, nede på Refsnes stranden her i Moss.

» Ååå her må det jo være helt nydelig for barna å være «.

Samme kvinne sitter i retten og forteller dommerne at verken jeg eller min familie bør få ha barna mine. I tillegg krenker hun min mor da hun kommer med personlige angrep på hun.

Jeg som har hatt mine barn siden de ble født, min familie som alltid har vært der, min familie som er oppegående, varme ressurssterke mennesker, har altså blitt fratatt de to jentene mine, fordi at en korrupt sakkyndig mente at sånn burde det være. Dette har hun tjent rått på, masse penger på konto for disse styggedom rapportene, samt knust mine barns hjerter, og ikke minst mitt, og min familie..

Hennes rapporter hører ikke hjemme noe sted, og jeg gir meg ikke før rettferdigheten er servert. Dette gjelder ikke bare meg, men så mange andre kvinner som har blitt utsatt for denne umenneskelige oppførselen.

Hennes rapporter er også sett på av en annen psykolog, og her stilles det mange, mange spørsmål ved hennes rapporter, som jeg og andre også har stilt.

Dette er på ingen måte en real god jobb, ikke barnets beste. Her er det gått inn for å sverte meg som mor totalt, og dette på bakgrunn av falske påstander fra andre som ikke har med virkeligheten å gjøre. Så skummelt er faktisk systemet vårt, det er utspekulert og livsfarlig. Vi som følger med på hva som faktisk foregår i vårt land, og forstår alvoret, vi må stå opp sammen, og kjempe mot denne galskapen.

Denne såkalte sakkyndige kjenner ikke meg, hun har basert sine rapporter på over 10 år gamle legejournaler, hun dømte meg før hun møtte meg, og viste ingen respekt, sympati eller empati for meg. Da jeg klagde hun inn til psykologforeningen fikk jeg tilsvar de de ved flere punkter kommenterer hennes opptreden i negativ retning, og at dersom hun hadde opptrådt annerledes, kunne det hele fått et annet utfall. Hun hadde ingen øyne for min sårbare situasjon, og fremstår som hun er mer ute etter å redde sitt eget navn, enn å faktisk se meg, mine barn og hva som er rett for oss.

Hun overså mine barns signaler, hun hørte ikke på min mor, ei min fastlege eller psykolog. Hun var til og med så frekk at hun ønsket å få innsyn i mine private samtaler som jeg hadde med min psykolog.

Jeg godtok selvfølgelig ikke det. Jeg så jo med en gang at denne kvinnen allerede hadde bestemt seg for sitt utfall, så at hun kom inn hjemme hos meg for å snakke med meg om min fortid, er inget mysterium i det hele tatt. Jeg er rimelig sikker på at hun nøt og sitte der, med det truende blikket i håp om at jeg skulle fortelle hun alt jeg bærer i dypet av min sjel. Vel, det gikk ikke som hun håpet.

Jeg har møtt mange høyt utdannede mennesker i mitt liv, innenfor mange yrker. Jeg må ærlig innrømme, at denne oppførselen av en såkalt barnepsykolog ikke har noe i dette yrket å gjøre. Jeg er direkte forferdet over hennes ondskapsfulle væremåte, ikke bare i møte med meg her i mitt hjem, men hennes opptreden i retten er noe man ofte kan se i skrekkfilmer. For ikke å glemme hvordan hun sitter og ser på meg og blunker da min datter ligger i mitt fang klistret inntil meg og sovner, på et samvær hun var med på. Men utelater å skrive noe om det hun satt å så på. Jeg opplevde absolutt at hun spilte et farlig skuespill.

Kjære vene, som jeg sitter med en enorm fortvilelse. Jeg skal i ny rettsak nå, jeg har så mange oppegående mennesker rundt meg i disse dager som ser hva jeg har blitt utsatt for og som gjør sitt beste for å hjelpe meg. Her er det snakk om mennesker som også er psykologer, og som jobber med mennesker, både voksne og barn.

Den som tier om urett, skal ikke snakke om den. Du må stå opp for deg selv, og du må stå opp for andre. Dersom du ikke sier ifra, så skjer det heller ingenting. Og det gjelder ALT!

Jeg har ikke hatt samvær med mine barn på over 2 mnd nå, det er horribelt. Jeg blir faktisk pint hver eneste dag, fordi mine barn er tatt fra meg på urett vis. Og dette skal det bli en forandring på ganske snart.

Mine barn har blitt røsket ut av mine armer, mine barn som vil være hos sin mor, får ikke lov til det. Fordi noen med makt, hadde mer lyst på penger enn å faktisk gjøre noe fra hjertet.

Det finnes ingen større smerte enn å få sine barn revet vekk fra seg.. hvilken sorg og smerte jeg har lidd meg igjennom, hvor mange tårer har falt fra mine øyne.. hvor mange netter har jeg grått meg i søvn og skreket i skrekkens fordervelse av frykt for å aldri få de tilbake… hvor mørkt har det vært.. jo, det skal jeg fortelle deg.. at den smerten er så grusom, at du kan ikke forstå den før du opplever det selv. Det er traumer som vil trenge lang tid på å leges, men det skal jeg og jentene klare sammen. Kjærligheten er rundt oss, og universets beskyttere er med hele veien.. 🙂

Jentene mine skal hjem igjen, jeg gir ikke opp.. ❤

cb9d1e42445c9517916dc8d72fc591a2

Publisert i Uncategorized | 2 kommentarer

2 grusomme rapporter skrevet av sakkyndig oppnevnt av retten, stilles det mange spørsmål ved, fra en annen sakkyndig..

Jeg har fått en annen sakkyndig psykolog som ikke er oppnevnt av retten, til å gå igjennom rapportene sakkyndig Tove Bjerkholt skrev om meg.

Rapportene hennes er rett og slett horrible.

Det føles så bra, at en oppegående voksen person, som har lang erfaring og er utdannet psykolog og jobber som sakkyndig, også ser at det er begått mange feil i hennes rapporter.

Takk og lov finnes det ekte mennesker der ute, blant de som ikke en gang blunker før de ødelegger små barn og foreldres liv. Noen for evig og alltid.. og noen, som slår tilbake og ikke gir seg.

Jeg har muligheten til å få en ny rapport nå, og da får vi se hva som skjer videre. Om rettferdigheten vil slå i bordet, eller om løgnen får fare videre…

Men, det som er så urettferdig oppi det hele, er at det koster så mye, men dette må jeg gjøre for å redde barna mine. Jeg må nå låne en haug av penger av min familie, for å kunne betale han. Uten familien min hadde jeg ikke fått til dette. Hva med alle de som ikke får sjansen jeg får? Hvorfor er systemet så rottent?

Livet kan ikke sammenlignes med penger. Penger er bare midlertidig, det kommer og går.. Livet, det er nå.. og tiden tikker avgårde..

Jeg har vært uten jentene mine i 1 år og 3,5 mnd.. jeg har sett de 1 gang i mnd, under tilsyn. Jeg har nå ikke sett de på 2 mnd pga viruset.. men endelig får jeg se de nå snart, mest sannsynlig ila uka som kommer, eller neste.

Jeg har holdt ut dagene i mørket, dagene i rene helvete selv. Holdt ut har jeg gjort fordi kjærligheten for mine barn brenner sterkere i meg enn mørket. Kjærligheten og all hjelpen familien min har gitt meg, og de små møtene med barna, har gitt meg styrke til og fortsette veien. Universet har sunget for meg hver eneste dag, hver eneste natt.. håpet har jeg alltid hatt i meg.

Nå ser jeg frem imot ny rettsak.

For ikke å glemme, rettferdigheten.. det brenner jeg for. Menneskerett, rettferdighet, verdighet!

Stå opp for deg selv, og andre. Ikke sitt der å ti om urett.. reis deg opp, og kjemp for det som er rett.

Jeg har begynt i ny jobb i dag, og er utrolig spent på tiden fremover. Ønsker dere en fin dag videre.. 🙂 Solen skinner endelig både i mitt hjerte, og ute på himmelen. Våren og sommeren våkner til liv..

Ida ❤

Instagram: Elvenprincesse
Snapchat: Idaskulstad

idaav

Publisert i Uncategorized | 1 kommentar

Jeg var nedgravd i selvforakt og misnøye –

Husker jeg sto foran speilet og så på meg selv, naken. Jeg var så ulykkelig over hva jeg hadde blitt til, fysisk sett. Jeg sto der alene, naken foran speilet, og sa de styggeste tingene du kan tenke deg, til meg selv. Viste tunge og lugget meg selv av selvforakt, gråt og skrek til meg selv. Kroppen min hadde bare est ut til en enorm bolle.

Kan enda huske hvordan jeg følte meg som fanget i min egen kropp, ansiktet var hovent og stort av alt fettet. Synet av magen som sto ut og fikk meg til og se gravid ut selv om jeg ikke var det.. og nærmest hang ned av tyngden alt fettet hadde i seg. Armene mine sto også ut, de var runde. For ikke og snakke om, lårene mine, de var enorme, og leggene som tømmerstokker. Jeg kan faktisk ikke fatte det, at jeg var så stor som jeg var. Jeg ble dypt deprimert av overvekten og alle ulempene den bar med seg. Samt den forbannede fæle reisen jeg måtte igjennom for å få av meg alle kiloene for å bli fri igjen.

Jeg bestemte meg flere ganger for å slanke meg, men det var ikke lett, da jentene mine var små, og jeg var mye sliten. Flere forsøk som ble mislykket. Men de ble mislykket fordi jeg ga opp, ikke fordi det ikke fungerte og spise mindre, sunnere, å bevege på meg. Jeg ga opp flere ganger. Men så, snudde det en dag.

Jeg så inn i mine egne øyne, og der var det ei sterk jente som ville ut, å ga meg motivasjon til å knuse de negative tankene som dro meg ned, gang på gang.

Jeg var 24 år, hadde nettopp født mitt 2 barn. Veide 117 kilo. Jeg er 170 høy. I dag veier jeg 67 kg og trives med det.

Jeg fikk rett og slett så nok en dag, og bestemte meg for at nå må jeg bare ta tak, igjen. Denne gangen viste det seg at jeg skulle klare det, men det tok lang, lang tid. Flere år faktisk. Jeg hadde lagt på meg på kort tid, faktisk etter første fødselen min begynte jeg å legge på meg. 3 uker etter fødselen var jeg slank igjen. Men så begynte jeg å trøste spise, var mye alene med barnet hjemme mens barnefar jobbet. Kiloene støpte seg på som superlim.. så ble jeg gravid igjen da jeg veide 110 kg, og oppover gikk det.

Det var ikke meg jeg så i speilet. Det var en forkledning jeg måtte ut av. Kunne ikke godta meg selv, og ikke skulle jeg det heller. Overvekt er ikke bra for verken den psykiske eller fysiske helsen, så det var også en motivasjon. Samt mine barn, trenger en sunn sterk mamma, som tar vare på kroppen sin.

Folk som ikke vet noe om deg og din reise, kan lett dømme deg. Det er ingen som klarer se for seg at jeg har vært så stor som jeg var, og får ofte høre at jeg virker selvopptatt og selvsentrert, overlegen, bitchy.. blabla.. dere kan ikke ta mer feil. 😉

Det er lurt å bli kjent med noen før man dømmer de ved første øyenkast.. jeg fremstår sterk og vakker, men bak det ytre du ser, er det en lang historie, med smerte. Ikke bare pga overvekt, men også mye annet.

Jeg har jobbet så hardt for og i det hele tatt klare og slanke meg, så mye som jeg har gjort. Ved og endre tankemønster, kosthold, og livsstil. Tankens kraft er som en tryllestav, du kan få til det du vil, hvis du virkelig vil.. du kan forandre deg totalt, både innvendig og utvendig.

Det var et rent, sant helvette, og slanke seg. Så mye tårer og vanskelige dager. Men jeg klarte det, og har klart og holde vekten nede. Nå 7 år etter er jeg enda normalt slank. Hvordan har jeg klart det? Jo, fordi kraften i meg er sterk. Jeg tillater ikke meg selv å falle så hardt igjen. Jeg vil ikke tilbake til overvekt, og misnøye. Det sitter faktisk i hodet på de fleste.

Jeg er ikke perfekt, jeg tror ikke jeg er verdens peneste og deiligste.. jeg har fortsatt negative tanker iblant, dårlige dager, å kan føle på gamle tankemønstre, som dårlig selvtillit og se ned på meg selv. Men jeg tillater ikke meg selv og falle ned i det sorte hullet der igjen.. det er forskjellen. Det er menneskelig å føle, både godt og vondt. Ingen har bare gode dager. Det er også helt greit, å ha det vondt iblant. Akkurat som det er helt greit å være overlykkelig, iblant.

Jeg kan mer akseptere meg selv nå idag, enn når jeg var 24 år.  Jeg har opplevd så mye rart, så mye vondt, men også mye vakkert. Alt har vært med på og skape den jeg er her og nå, og den damen, er jeg stolt av, og verdsetter høyt.  ❤

89071441_123482175894756_2228274851875913728_n

Publisert i Uncategorized | Legg igjen en kommentar

Evnen til og roe ned uroen i et annet menneske.

Frykt og redsel, har jeg selv følt på mange ganger ila livet, det er naturlig. Jeg har lært at det og vise forståelse for og sette seg inn i andres følelser, er utrolig viktig. Det er ikke alle som har denne evnen.. det er heller ikke alle som har blitt møtt med forståelse, eller blitt betrygget når de har trengt det som mest.. dette skaper traumer. Jeg har en familie, som er åpne, varme, empatiske mennesker. Som har evnen til og forstå, lytte og betrygge. De har alltid vært der for meg, og forstått meg, selv når jeg i mine perioder ikke kunne forstå meg selv engang.. når livet har vært tøft og vanskelig.

Jeg får vondt i meg av og vite at der ute, er det så mange barn, unge, voksne og gamle, også dyr, som ikke blir møtt med kjærlighet, forståelse, og empati. Som bare blir hakket på, oversett, slått.. blir bedt om og bare holde kjeft og ta seg sammen.. et slag i ansiktet fremfor trygge armer som holder rundt, og trøster.

Derfor er jeg så utrolig glad for at jeg er en sjel som kan gi dette til andre som trenger det. Det er det jeg brenner for.. og hjelpe og se andre!

Et menneske som er urolig, som gråter og er redd, trenger to øyne som ser inn i deres, en stemme som forteller deg at det skal gå bra, at du ikke er alene. Mennesket trenger og bli holdt rundt.. få høre ord som beroliger sjelen. Det er så viktig..

Ingen skal gå rundt og ha det vondt, være redde, og kjenne på frykt. Men dessverre.. så alt for mange gjør det. Hva gjør nettopp du, for og hjelpe andre?

Gamle mennesker på bussen, toget, en cafe, osv.. snakker ofte til meg. Jeg tenker at de kanskje ikke har noen andre og snakke med.. mange gamle mennesker er utrolig ensomme.. kanskje samtalen på bussen med deg, gjorde dagen deres bedre.. en følelse av og bli sett og hørt.. hvor mye koster det deg og gi et smil eller høre på noen ord fra en gammel sjel som har levd et langt liv? Smil til alle.. du vet aldri hvem som trenger det.. bare det, og gi et smil til en ukjent.. uansett alder, eller kjønn.. til og med, dyrene kan føle vår energi.. send ut kjærlighet og godhet.

Barn som gråter, trenger og bli holdt rundt. De trenger og bli sett, og hørt. Man skal ikke la barn gråte alene, selv ikke når de har gjort en rampestrek. Som for eksempel, og sende barnet i » skammekroken » i en time. Tror dere virkelig dette hjelper? Da syns jeg synd på deg. Dette gjør det bare verre. Snakk med barnet, prøv og forstå.. trekk pusten, og ro ned stemningen.

Straff er ikke alltid den rette veien, for små barn er i stadig utvikling, de trenger og feile, de fortjener ikke straff for og utforske sine steg i livet. Det er alt for mange foreldre som lar sinnet ta over, og ikke orker og høre på griningen, sytingen og rampestrekene. Sånn er det og være barn, de forstår da ikke alt vi voksne gjør. Grensesetting er viktig, men det kan gjøres på forskjellige måter, som ikke skaper traumer. Alle foreldre kjefter på barna sine iblant, det er sunt, og naturlig. Men det finnes en grense der, et lite barn som søler ut maten og drikken sin, gjør ikke dette med vilje.. vi voksne, har et ansvar for hvordan vi reagerer på barnas uhell. Tenk på det..

Hvor mye koster det deg, og hjelpe et annet menneske du ser ute blant folk, som for eksempel trenger hjelp med og bære posene fra butikken til bussen, eller hjelpe en som falt.. opp igjen. Jeg ser så mange mennesker som overser mennesker som trenger hjelp, som trenger og bli sett og hørt. Jeg hjelper hvis jeg kan, og spør om jeg ser noe jeg syns virker rart, eller at en person kanskje føler seg dårlig. Ikke vær redd for og snakke til fremmede. Har du noen gang for eksempel, sitti på bussen, og sett at busssjåføren kjører forbi en som tydelig står der og vinker til bussen? Vel, rop ut. Ikke sitt i stillhet og bare la det skje. Gjør noe!

Det norske folk er så stille, få smilende ansikter i gatene.. jeg føler meg ikke hjemme i mitt eget land. Når jeg er på reise, i land som hellas og Tyrkia, kjenner jeg på en helt annen varme.. en følelse av og høre til. Menneskene der er så mye mer åpne, så mye mer levende! De er ikke redde for og vise følelser og smile til deg.

Vel.. jeg regner med dere forstår hvor jeg vil med dette innlegget. Vær snill, god og vis empati for andre mennesker. Verden trenger sårt gode sjeler.

Jord engler, gjør jobben deres ❤

Instagram: Elvenprincesse ❤
Snapchat: idaskulstad ❤

idaaaaaaa

Publisert i Uncategorized | Legg igjen en kommentar