Hva hadde du gjort, hva hadde du følt.. om en ukjent person en dag kom inn i livet ditt, og tok fra deg barna dine?

Du har vært i et forhold i mange år, dere har fått barn sammen, så går dere fra hverandre, og det ender med en barnefordelingssak. Trist nok.. barna dine er 6 og 8 år gamle.. du har hatt de i livet ditt siden dagen de ble født..

Så kommer det en dag en ukjent kvinne inn i livet ditt. Hun har blitt oppnevnt av retten som sakkyndig. Hun analyserer deg opp og ned, hun leser legejournalen din, hun plukker ut det hun vil ha for og samle mest mulig negativt, gamle papirer, fra før du fikk barn, hun setter sammen en rapport basert på falske anklager fra anonyme innringere til barnevernet, ( som barnevernet aldri har gjort noe med foruten om og be meg om rusprøver ), jeg har tatt rus prøver i lang tid, alle prøvene er klin rene, og her er det snakk om testing av alle rusmidler som finnes.

Den sakkyndige hører ikke på hva fastlegen din har og si om deg som person, hun hører ikke på psykologen din, hører ikke på familien din.. hun velger og lukke ørene for alle som faktisk kjenner deg og har dialog med deg, og kun positive ting og si om deg.

Du kan rive ut hjertet på en person, og så spørre om personen vil ha det tilbake etterpå.. det vil aldri bli det samme hjertet.. det er skadet, det er arr og skader som aldri vil gro. Man må lære seg og leve med det.. 

Det ender med at du mister omsorgen for barna dine i tingretten, du blir dømt til og ha barna dine under tilsyn 1 gang i mnd i en varighet på 2 timer.. 2 forbanna timer.. Du skal nå få treffe dine egne barn, 1 gang i mnd, med en ukjent person tilstede, som skal observere dere.. skrive rapporter.. på bakgrunn av den sakkyndiges mening om meg som person. Hun frarøvet mine to døtre sin egen mor i over 1 år, hun har vært med på og traumatisere mine barn, meg, og min familie..

Du er plutselig helt alene i hjemmet.. ingen barnelatter, gråt, eller søte stemmer.. ingen gode klemmer, koselige frokoster, filmkvelder med god mat og godis.. ingen gode stunder sammen på diverse aktiviteter… du sitter der nå, helt alene.. du hører din egen pust.. du hører skrikene fra dypet av deg selv….. nå har du et valg.. skal du gi opp? Eller skal du kjempe?

Takk høyere makter for at jeg fikk en super tilsynsfører som ser at jeg er en god oppegående mamma, og som ser at mine døtre elsker meg!

Denne sakkyndige satt i min sofa, med et utfordrende smil om munnen og viftet med 7-8 år gamle blogg bilder av meg, der jeg har på meg en singlet med utringning og store bryster.. og spør meg, om dette passer seg for ei mor og legge ut… Vi skjønner alle at dette er et sykt spill.. en heksejakt.. du skjønner at, okey.. nå må jeg faktisk forberede meg på krig..

Jeg skjønte raskt hva dette handlet om. Provoser mest mulig.. men Sorry Miss, den gikk ikke her i gården. Jeg visste allerede før hun kom inn døra hva hun kom til og skrive om meg. Så hele opplegget er bare et spill for galleriet, et sykt korrupt spill styrt av vårt lands øverste ledere.

Jeg har følt meg så nedtrykt, tråkka på.. så forbanna kjørt, føler meg spytta på, latterliggjort. Lei meg, forbanna, full av smerte.. Hvor mye smerte skal vi tåle.. det verste du kan bli utsatt for er og bli fratatt dine egne barn. Du kan ikke forestille deg denne smerten før du faktisk opplever dette selv.. du kan ha empati for oss, men du kan ikke kjenne den eksakte følelsen av smerte og fortvilelse. Det er som om noen sitter og gnager på hjertet ditt.. en nål som stikker deg i tårekanalen.. igjen og igjen… det skjærer som en kniv igjennom hele sjelen..

Du anker til lagmansretten, du får opp saken, og samme sakkyndig blir oppnevnt.. samme syke maktspillet for galleriet.. De flår deg for penger.. og kjører deg psykisk og fysisk… og du blir igjen utsatt for et forbanna overgrep.

Kun de sterkeste står oppreist igjennom noe slikt. Det er en grusom, horribel sannhet. Vi skal ikke måtte oppleve denne urett… 

Hva er det mitt eget land har utsatt meg for, mine barn.. og min familie for? Noe som aldri vil bli glemt.. noe som har skjært seg inn i sjelen og kroppen.. Dype sår.. som enda blør.

Du sitter i rettsalen og får de styggeste bøtter med dritt over deg av et menneske som faktisk ikke kjenner deg i det hele tatt… så vondt.. så umenneskelig vondt.. og likevel sitter jeg der med tårer i øynene, med hodet opp mot skyene, og forteller meg selv, at de skal fanden ikke få knekke meg.

Jeg har jobbet intenst med og bevise at alt de påstår om meg, ikke er sant. Jeg har måttet grave overalt for og finne beviser, jeg har måttet skrive brev etter brev med klager for og bli hørt. Jeg har måttet kjempe mitt livs kamp for mine barn.

Hadde jeg ikke gjort alt jeg nå har gjort, hadde dette gått veldig galt. Hadde jeg ikke kjempet imot det den sakkyndige har gjort, er jeg redd hun hadde vunnet frem med sine grusomme råd til lagmansretten.. hun rådet de til og gi barnefar 100% foreldrerett og omsorg alene. Og at jeg aldri måtte få ha barna mine igjen.

Hun vant ikke frem med disse rådene. Hun tapte.

Vi fikk delt foreldrerett, og jeg har nå muligheten til og søke om og få jentene hjem på samvær uten tilsyn. Tenk at det skal være sånn? SE på denne galskapen!

Jeg har heldigvis kommet meg igjennom dette, men fy f.. hadde dere vært med på reisen min bak sosiale medier etter dette marerittet, hadde dere kanskje forstått hvor hardt dette går utover et menneske.. barna.. familien..

Nå kan jeg skrive som så, at jeg har gjort alt jeg kan. Jeg har gjort absolutt alt jeg kan. Og nå er det bare og vente, på at jeg skal få godkjent samvær hjemme hos meg, som vi alltid har hatt det..

Jeg har også anket dommen til høyesterett, som vi venter svar på innen kort tid nå.

Jeg har i dag vært på treningsstudio igjen, det er over 1 år siden sist.. jeg kjente at det gjorde godt, for psyken og kroppen. Trening er medisin for psyken.

Til alle foreldre og barn som blir utsatt for denne grusomme urett, jeg vet hvordan dere har det. Vi må stå sterke sammen.. vi kan ikke finne oss i og bli behandlet på denne måten av sakkyndige, som liksom skal være til barnets beste. De er med på og knuse uskyldige liv. Dette må ta en ende.

Det er mye i livet som har prøvd og knekke meg, men dette er helt klart den verste testen.. 

Ida ❤

Instagram: Elvenprincess
Snapchat: Idaskulstad

Dette innlegget ble publisert i Uncategorized. Bokmerk permalenken.

1 svar til Hva hadde du gjort, hva hadde du følt.. om en ukjent person en dag kom inn i livet ditt, og tok fra deg barna dine?

  1. Jessica sier:

    Jeg er (åpenbart) ingen ekspert på dette, men vil anta at du har krav på å få vurdering på nytt fra en annen sakkyndig. Mulig jeg tar feil, men det er iaf verd å sjekke opp 🙂

    Bare det at hun satt og viftet med gamle bilder av deg i utringning, sier jo sitt om hvor bak mål hun er. Hvordan man kler seg har INGENTING å gjøre med hvorvidt man er en god mor for barna sine, det forstår alle oppegående folk. At bildene attpåtil var fra før du fikk barn.. nei, den dama skulle hatt seg en smekk.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s