Jeg var nedgravd i selvforakt og misnøye –

Husker jeg sto foran speilet og så på meg selv, naken. Jeg var så ulykkelig over hva jeg hadde blitt til, fysisk sett. Jeg sto der alene, naken foran speilet, og sa de styggeste tingene du kan tenke deg, til meg selv. Viste tunge og lugget meg selv av selvforakt, gråt og skrek til meg selv. Kroppen min hadde bare est ut til en enorm bolle.

Kan enda huske hvordan jeg følte meg som fanget i min egen kropp, ansiktet var hovent og stort av alt fettet. Synet av magen som sto ut og fikk meg til og se gravid ut selv om jeg ikke var det.. og nærmest hang ned av tyngden alt fettet hadde i seg. Armene mine sto også ut, de var runde. For ikke og snakke om, lårene mine, de var enorme, og leggene som tømmerstokker. Jeg kan faktisk ikke fatte det, at jeg var så stor som jeg var. Jeg ble dypt deprimert av overvekten og alle ulempene den bar med seg. Samt den forbannede fæle reisen jeg måtte igjennom for å få av meg alle kiloene for å bli fri igjen.

Jeg bestemte meg flere ganger for å slanke meg, men det var ikke lett, da jentene mine var små, og jeg var mye sliten. Flere forsøk som ble mislykket. Men de ble mislykket fordi jeg ga opp, ikke fordi det ikke fungerte og spise mindre, sunnere, å bevege på meg. Jeg ga opp flere ganger. Men så, snudde det en dag.

Jeg så inn i mine egne øyne, og der var det ei sterk jente som ville ut, å ga meg motivasjon til å knuse de negative tankene som dro meg ned, gang på gang.

Jeg var 24 år, hadde nettopp født mitt 2 barn. Veide 117 kilo. Jeg er 170 høy. I dag veier jeg 67 kg og trives med det.

Jeg fikk rett og slett så nok en dag, og bestemte meg for at nå må jeg bare ta tak, igjen. Denne gangen viste det seg at jeg skulle klare det, men det tok lang, lang tid. Flere år faktisk. Jeg hadde lagt på meg på kort tid, faktisk etter første fødselen min begynte jeg å legge på meg. 3 uker etter fødselen var jeg slank igjen. Men så begynte jeg å trøste spise, var mye alene med barnet hjemme mens barnefar jobbet. Kiloene støpte seg på som superlim.. så ble jeg gravid igjen da jeg veide 110 kg, og oppover gikk det.

Det var ikke meg jeg så i speilet. Det var en forkledning jeg måtte ut av. Kunne ikke godta meg selv, og ikke skulle jeg det heller. Overvekt er ikke bra for verken den psykiske eller fysiske helsen, så det var også en motivasjon. Samt mine barn, trenger en sunn sterk mamma, som tar vare på kroppen sin.

Folk som ikke vet noe om deg og din reise, kan lett dømme deg. Det er ingen som klarer se for seg at jeg har vært så stor som jeg var, og får ofte høre at jeg virker selvopptatt og selvsentrert, overlegen, bitchy.. blabla.. dere kan ikke ta mer feil. 😉

Det er lurt å bli kjent med noen før man dømmer de ved første øyenkast.. jeg fremstår sterk og vakker, men bak det ytre du ser, er det en lang historie, med smerte. Ikke bare pga overvekt, men også mye annet.

Jeg har jobbet så hardt for og i det hele tatt klare og slanke meg, så mye som jeg har gjort. Ved og endre tankemønster, kosthold, og livsstil. Tankens kraft er som en tryllestav, du kan få til det du vil, hvis du virkelig vil.. du kan forandre deg totalt, både innvendig og utvendig.

Det var et rent, sant helvette, og slanke seg. Så mye tårer og vanskelige dager. Men jeg klarte det, og har klart og holde vekten nede. Nå 7 år etter er jeg enda normalt slank. Hvordan har jeg klart det? Jo, fordi kraften i meg er sterk. Jeg tillater ikke meg selv å falle så hardt igjen. Jeg vil ikke tilbake til overvekt, og misnøye. Det sitter faktisk i hodet på de fleste.

Jeg er ikke perfekt, jeg tror ikke jeg er verdens peneste og deiligste.. jeg har fortsatt negative tanker iblant, dårlige dager, å kan føle på gamle tankemønstre, som dårlig selvtillit og se ned på meg selv. Men jeg tillater ikke meg selv og falle ned i det sorte hullet der igjen.. det er forskjellen. Det er menneskelig å føle, både godt og vondt. Ingen har bare gode dager. Det er også helt greit, å ha det vondt iblant. Akkurat som det er helt greit å være overlykkelig, iblant.

Jeg kan mer akseptere meg selv nå idag, enn når jeg var 24 år.  Jeg har opplevd så mye rart, så mye vondt, men også mye vakkert. Alt har vært med på og skape den jeg er her og nå, og den damen, er jeg stolt av, og verdsetter høyt.  ❤

89071441_123482175894756_2228274851875913728_n

Om idaelisa

Spirituell, kunst, reise, mental og fysisk helse, historie, indre kamper, psykologi, readings, dans, musikk, sjelen, mammalivet, skjønnhet, poetry, og mye annet :)
Dette innlegget ble publisert i Uncategorized. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s