3 år siden jeg ble fratatt barna. Nå 3 år etter kommer de tilbake etter en ny og lang grundig sakkyndig utredning. Den forrige sakkyndige har tatt fra oss 3 år på feil grunnlag. Ny sakkyndig har renvasket meg som mor. Så alvorlige konsekvenser fikk det på bakgrunn av en sakkyndig som ikke så under bordet.

Hei. Det er en glede for meg å endelig kunne få fortelle dere som har fulgt historien min i disse årene. Det har vært en lang og umenneskelig kamp, og flere ganger følte jeg at jeg ikke orket mer, da jeg bare møtte motgang etter motgang. Hele veien har jeg hatt god støtte fra familien min. Og da jeg i fjor rundt mars-april møtte på de rette menneskene som klarte å reise meg opp igjen og hjelpe meg med å kjempe videre mot uretten som ble begått for 3 år siden, når en sakkyndig kom inn i vårt liv og ødela det på et blunk.

Jeg klagde hun inn til psykologforeningen og hun fikk kraftig refs. De skrev også bla at hun ikke viste særlig respekt for meg i den sårbare situasjonen jeg var i. Rapporten hennes er også gjennomgått av en filosof som mener at hennes rapport bør avvises som sakkyndig rapport. I vurderingen står det bla at » Det fremtrer snarere som et forsøk på å klistre en negativ og kvinnefiendtlig stereotypi på mor. » … Ja, dette kjente jeg sterkt på. Uhyggelig!

Samlivsbrudd fører med seg mye, deriblant barnefordeling. Jeg kommer ikke til å skrive noe om vårt samlivsbrudd, men om hvordan den sakkyndige som kom inn i saken vår oppførte seg. Hun viste ingen respekt, ingen forståelse, og trampet inn i mitt og barnas hjem på en respektløs måte. Hun undersøkte ikke særlig, og hørte verken på min familie, min fastlege, eller daværende psykolog. Det hun var mest ute etter var å finne noe å ta meg på, deriblant en diagnose som ble stilt i 2010, ustabil emosjonell personlighetsforstyrrelse. Denne diagnosen ble stilt under en frivillig innleggelse på veum, etter 3 mnd. Jeg hadde akkurat mistet min far i selvmord og kommet ut av et usunt forhold.

Nå i dag er den diagnosen borte, da jeg selv tok kontakt med en Psykologspesialist i klinisk psykologi, som utførte SCID II test på meg, over 9 timers samtale mm, og kom frem til at jeg ikke oppfyller noen av kriteriene til noen form for psykiske forstyrrelser. Jeg er frisk, og det har jeg alltid visst, alltid sagt også. Det er for meg så utrolig deilig å endelig bli hørt, forstått og ikke minst respektert.

Jeg var nylig i rettssak og i denne runden hadde jeg mye press og stress over meg ifm at jeg var redd jeg skulle møte på et like kaldt menneske som sist. Jeg kjente fra første gangen jeg traff den nye sakkyndige at dette var et godt menneske med hjerte på riktig plass.. og etter flere uker med møter, samvær med meg og barna i mitt hjem og vårt nærområde, samtaler med de som står meg nærmest, psykologer og andre, kom det en fantastisk sakkyndig rapport som renvasker meg som mor samt mitt navn. Jeg kunne faktisk ikke tro mine egne øyne, da jeg leste alt hun hadde skrevet. En nydelig person, som jeg aldri vil glemme.

Da sakkyndig snakket for seg i rettssalen, satt jeg med tårer i øynene av å endelig bli hørt, forstått og sett.. respektert.. jeg følte meg endelig som et menneske igjen, da det nydelige mennesket pratet. Det er fortsatt håp tenkte jeg da, for andre der ute som står i kampen jeg har stått i i flere år.

i 3 år har jeg lagt meg uten mine barn, stått opp uten mine barn, ikke fått tatt del i noen ting i deres liv, forutenom de få gangene jeg fikk møte de. 3 år er revet bort fra oss på feil grunnlag, som vi aldri vil få tilbake. Jeg har grått tønnevis av tårer, grått meg i søvn, og vært inne i mørke tider. Men i disse tidene fant jeg også styrken min, jeg vet hvem jeg er, hva jeg er lagd av, og at jeg ikke er en som gir opp.

Det kjennes godt å kunne komme ut av mørket, litt etter litt.. og nå med tiden bygge opp igjen alt som ble revet ned. Gjøre det jeg kan for at den ansvarlige må stå til ansvar for hva hun gjorde mot oss den gangen, for det har skadet noe i sjelen, i hjertet og i følelsene. Det er en vond fortelling om alt som har skjedd, men det vil jeg komme tilbake til når jeg føler for det.

Nå gleder jeg meg til livet fremover, sammen med barna mine.

Vil bare nevne at jeg venter på dom innen en ukes tid, så det ligger da i dommerens hender…. men den sakkyndige mener at barna bør være hos meg og at de trenger min omsorg. Det er et overgrep hva den forrige sakkyndige gjorde mot meg og mine barn.. det har vært en grusom tid å gå igjennom.. kjennes i hele kropp og sinn hvilke sår det har skrapt inn i hele min eksistens, også barnas. Jeg gjør iallfall mitt for å kjempe for hva som er rett ❤

Ida.

Om idaelisa

Spirituell, kunst, reise, mental og fysisk helse, historie, indre kamper, psykologi, readings, dans, musikk, sjelen, mammalivet, skjønnhet, poetry, og mye annet :)
Dette innlegget ble publisert i Uncategorized. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s